Det begynner å nærme seg ett år
med forberedelser. Likevel, ekteparet Bergseth/Gravir har ikke råd til å ta seg sommerfri. Og i alle fall ikke ferie. Den må de spare til den ni uker lange reisen som starter i mars neste år.
– Vi har
stort sett vært på hytta i Grungedal i helgene, der vi har gått åtte-ni timers turer med sekk på ryggen. I ukedagene har vi trent som vanlig, med cross fit, vanlig styrke, sykling og intervaller i Hei-bakken, forteller Leif Harald
Bergseth.
– Ellers går dagene fort. Etter jobb og trening, så blir vi sittende med administrative oppgaver, forberedelser til foredrag og annet. Og plutselig er det leggetid, smiler han.
–
Så det har blitt få late dager på et eller annet svaberg i skjærgården?
– Jeg har vel til gode å bade i sjøen i sommer, men det er helt greit. Det har blitt en dukkert eller to i bekken
på hytta, og det holder, sier han.
FAMILIETUR
Forrige helg reiste hele familien til Vestlandet, ni stykker totalt, med en todelt målsetting. Lørdag gikk gjengen opp til Trolltunga
i fantastisk vær, en sju timers tur opp og ned igjen. Søndag ble det Folgefonna med brevandring og klatring i blåisen.
– Sånn treningsmessig er det viktig å hele tiden få en dose med teknisk
klatring. Det handler om å terpe på å kople seg av og på tau, bruke øks og stegjern. Det er i sånne enkle operasjoner ulykkene skjer, så det må øves på hele tiden.
I tillegg
til den spesifikke klatretreningen, hadde ekteparet også en baktanke med å ta med barn og kjærester på tur til Vestlandet.
– Vi håper jo å så noen frø hos de unge da, smiler Bergseth.
– Niklas, sønnen min, driver jo et cross fit-senter så klatring er ikke uvant trening for han. Markus er også i god fysisk form, og Tones jenter klarte seg også meget bra, forteller han.
–
I tillegg var vi veldig heldige med været, så det ble en fantastisk tur.
– Så du er ikke redd for å introdusere barna for en såpass risikofylt aktivitet?
– Nei, jeg
er ikke det. Det handler først og fremst om å lære ungdommen til å trives i norsk natur.
MÅ LEGGE PÅ SEG
Mens veldig mange andre ønsker at temperaturen
og finværet fortsetter til langt ut i august, håper Bergseth og Gravir på snø. Ikke akkurat nå, men helst så fort som mulig.
– Vi får håpe at snøen kommer tidlig. Der den
faller - og legger seg - først, kommer vi til å være. Håpet er at det begynner å komme noe i slutten av september. I verste fall blir det noen nye turer til Folgefonna.
Før den tid er det blant
annet planlagt et nytt strikkhopp fra Vemorksbrua
– Vi gjorde det i fjor, og må prøve å få det til i år igjen. For oss handler det om å stole på tau, og lære seg å føle
seg trygg selv om man ikke helt er det.
De er godt i rute med både trening og forberedelser. Fram mot jul, og i selve jula, kommer noe av den mer hyggelige «treningen».
– Da må
vi få opp kroppsvekten. Jeg må nok opp fem kilo, mens Tone sikkert må få på seg fire kilo. Det begynner vel egentlig i jula og slutter rett før vi reiser i mars.
– Det er nok mange som misunner
oss akkurat den biten, sier han.
– Det er først og fremst fett vi må ha på kroppen, så det blir mye feit mat og godteri på kveldstid i den perioden der. Samtidig blir det også en utfordring
å få det til i og med at vi også kommer til å fortsette å trene godt fram mot avreise, forteller han.
MENTALT KLARE
30. mars neste år starter eventyret i
Katmandu. Selv om det fortsatt er åtte måneder igjen til de står der og skal til med klatringen, føler de seg klare allerede nå.
– Jeg tror vi er der vi skal være, både fysisk og psykisk.
Vi kunne sikkert startet på reisen i går, hvis det var det det sto på. Vi er veldig godt i rute, sier Leif Harald Bergseth avslutningsvis.
Nyeste kommentarer