Tracking inn til Manaslu basecamp er en vandring i ekstrem natur.                              Først med Land Cruser fra Katmandu til Arugath på noen "veier" som nesten gjør at en reiser med livet som innsats.

Trackingen starter i Arugath og går inn til Samagoan. Vi følger Gorkha dalen hele veien inn. En 6 dagers tur som starter på 570 moh og går opp til 3530 moh. En perfekt akklimatiseringstur. Siste etappen fra Samagoan og opp til basecamp er en dagsetappe opp til 4800 moh.

Turen inn er en vandring på noen fantastiske stier som ofte bare er hogd inn i fjellet. Mange lange hengebruer binder dalen sammen og fossefallene stuper ned i dalen på rekke og rad.

Mange små landsbyer med hyggelige og fornøyde mennesker som omtrent ikke eier noen ting, krydrer en naturopplevelse som kan ta helt pusten fra deg.

Vandringene opp og ned fjellsidene hver dag gjør at du ikke har problemer med å sovne når kvelden kommer :)

På hotellrommet i Katmandu. Vi måtte repakke alt av utstyr da halvparten skulle rett til basecamp. Resten skulle følge oss inn på trackingen til basecamp.

Trafikkbildet i Katmandu er kaotisk. Ingen trafikkregler og hellige kuer i gatene.

Selv med Land Crusere var det nesten umulig å kjøre på veier som delvis hadde regnet bort.

Landskapet innover i Gourkadalen var helt utrolig. Mange av stiene var hogd inn i fjellet for hånd.

Det var veldig bratt mange steder. Da er det greit å gå så nærme fjellet som mulig

Noen steder måtte vi helt ned til elva for å komme videre. Det ble mye opp og ned, da fjellesidene ble for bratte å forsere høyere oppe.

En liten pust i bakken. En fornøyd gjeng som prøver å absorbere alle inntrykk.

Det var utallige hengebruer innover i dalen. For deretter å komme til en sti du ikke trodde kunne være mulig.

Hengebruene var mange og naturen voldsom. Noen ganger måtte en bare stoppe opp og nyte.

Noen små sjarmtroll dukket stadig opp i de små landsbyene innover i dalen.

Etter 1,5 times gåtur hjem fra skolen stoppet noen av landsbyens jenter og gav oss en fin bollywood oppvisning.

Det lokale sagbruket. her tok det lang tid å lage en planke. Heldigvis var tid noe de hadde nok av. Deilig samfunn.

Hasjplanter langs stien var heller ikke uvanlig. Ikke så veldig rart at en nordboer reagerte litt i starten.

Hvis det var en liten slette, så var det også en liten landsby.

To av kjøkkengutta. 30 til 40 kilo i korga var ikke uvanlig.

Styrken til disse små damene var nesten enda mer imponerende.

Disse små husene oppe i fjellet brukte munkene til å meditasjon. Her satt de i enten 3 dager, 3 uker, 3 mnd eller 3 år.

Samagoan var siste landsby før basecamp. De små gressplassene som var måtte benyttes for å få opp teltene våre.

Vi trengte nye bærere for å få alt utstyret vårt opp i basecamp.
60 bærere pluss noen jakokser.