Det begynner å nærme seg ett år med forberedelser. Likevel, ekteparet Bergseth/Gravir har ikke råd til å ta seg sommerfri. Og i alle fall ikke ferie. Den må de spare til den ni uker lange reisen som starter i mars neste år.

– Vi har stort sett vært på hytta i Grungedal i helgene, der vi har gått åtte-ni timers turer med sekk på ryggen. I ukedagene har vi trent som vanlig, med cross fit, vanlig styrke, sykling og intervaller i Hei-bakken, forteller Leif Harald Bergseth.

– Ellers går dagene fort. Etter jobb og trening, så blir vi sittende med administrative oppgaver, forberedelser til foredrag og annet. Og plutselig er det leggetid, smiler han.

– Så det har blitt få late dager på et eller annet svaberg i skjærgården?

– Jeg har vel til gode å bade i sjøen i sommer, men det er helt greit. Det har blitt en dukkert eller to i bekken på hytta, og det holder, sier han.

FAMILIETUR

Forrige helg reiste hele familien til Vestlandet, ni stykker totalt, med en todelt målsetting. Lørdag gikk gjengen opp til Trolltunga i fantastisk vær, en sju timers tur opp og ned igjen. Søndag ble det Folgefonna med brevandring og klatring i blåisen.

– Sånn treningsmessig er det viktig å hele tiden få en dose med teknisk klatring. Det handler om å terpe på å kople seg av og på tau, bruke øks og stegjern. Det er i sånne enkle operasjoner ulykkene skjer, så det må øves på hele tiden.

I tillegg til den spesifikke klatretreningen, hadde ekteparet også en baktanke med å ta med barn og kjærester på tur til Vestlandet.

– Vi håper jo å så noen frø hos de unge da, smiler Bergseth.

– Niklas, sønnen min, driver jo et cross fit-senter så klatring er ikke uvant trening for han. Markus er også i god fysisk form, og Tones jenter klarte seg også meget bra, forteller han.

– I tillegg var vi veldig heldige med været, så det ble en fantastisk tur.

– Så du er ikke redd for å introdusere barna for en såpass risikofylt aktivitet?

– Nei, jeg er ikke det. Det handler først og fremst om å lære ungdommen til å trives i norsk natur.

MÅ LEGGE PÅ SEG

Mens veldig mange andre ønsker at temperaturen og finværet fortsetter til langt ut i august, håper Bergseth og Gravir på snø. Ikke akkurat nå, men helst så fort som mulig.

– Vi får håpe at snøen kommer tidlig. Der den faller - og legger seg - først, kommer vi til å være. Håpet er at det begynner å komme noe i slutten av september. I verste fall blir det noen nye turer til Folgefonna.

Før den tid er det blant annet planlagt et nytt strikkhopp fra Vemorksbrua

– Vi gjorde det i fjor, og må prøve å få det til i år igjen. For oss handler det om å stole på tau, og lære seg å føle seg trygg selv om man ikke helt er det.

De er godt i rute med både trening og forberedelser. Fram mot jul, og i selve jula, kommer noe av den mer hyggelige «treningen».

– Da må vi få opp kroppsvekten. Jeg må nok opp fem kilo, mens Tone sikkert må få på seg fire kilo. Det begynner vel egentlig i jula og slutter rett før vi reiser i mars.

– Det er nok mange som misunner oss akkurat den biten, sier han.

– Det er først og fremst fett vi må ha på kroppen, så det blir mye feit mat og godteri på kveldstid i den perioden der. Samtidig blir det også en utfordring å få det til i og med at vi også kommer til å fortsette å trene godt fram mot avreise, forteller han.

MENTALT KLARE

30. mars neste år starter eventyret i Katmandu. Selv om det fortsatt er åtte måneder igjen til de står der og skal til med klatringen, føler de seg klare allerede nå.

– Jeg tror vi er der vi skal være, både fysisk og psykisk. Vi kunne sikkert startet på reisen i går, hvis det var det det sto på. Vi er veldig godt i rute, sier Leif Harald Bergseth avslutningsvis.

Om ett år skal Leif Harald Bergseth og kona Tone Gravir gå den samme ruten. Paret ligger i disse dager i hardtrening til den 11 uker lange turen som starter i slutten av mars neste år.

– Det første jeg tenke på da jeg hørte nyheten, var om de som var der nede, og som vi kjenner, var i god behold, både sherpaer og vestlige klatrere, sier Tone Gravir.

– Men jeg skal innrømme at jeg fikk et lite flashback fra det som skjedde oss da vi var på vei opp Manaslu og 15 menneskeliv gikk tapt i ras. Det er ikke til å unngå å tenke på det når sånne ting skjer.

• Les også: - Det er tragisk, men dette er kalkulert risiko

– VI BESTEMMER

Som om ikke turen var farlig nok fra før, har ulykken i påsken før til mange ekstra spørsmål fra venner og kjente.

– Familien vår har nok skjønt og innfunnet seg med at vi kommer til å dra uansett, men det er mange på jobben som har spurt oss om vi virkelig skal reise etter dette, forteller Leif Harald Bergseth.

– Om man skal ta med seg noe fra en sånn ulykke, så er det at man må være mer nøye på absolutt alt. Man skal ikke ta sjanser på en sånn tur, og i alle fall ikke nå etter det som har skjedd.

– Har dere vurdert å droppe turen etter at ulykken ble kjent?

– Vi er bare mennesker vi og, med følelser som alle andre, sier Gravir etter å ha tenkt seg litt om.

– Vi har pratet ut om det, og er ferdige med det nå. Vi kommer til å ta alle forholdsregler og vil ikke gjøre noe vi ikke føler oss trygge på. Det er vi som bestemmer til slutt. Vi kommer blant annet gå opp i firetiden på natten da isen er på sitt hardeste, sier Bergseth.

• Les også: - Barna er veldig stolt av pappa i dag

BLYTUNG HOPPBAKKE

Forberedelsene til den strabasiøse turen er allerede godt i gang. TA møtte paret da de var på en av sine ukentlige treningsøkter opp den gamle hoppbakken på Heistad. Med sekker på over 30 kilo på ryggen, med staver, stegjern og tau, tok de seg rolig men bestemt opp det stupbratte unnarennet. Steg for steg, mens syren presset på.

– Vi går opp 12-16 ganger per gang og bruker halvannen til to timer på økta, forteller Bergseth.

– Det er kanskje den treningen som er mest spesifikk og den vi får mest ut av med tanke på det vi skal gjennom om ett års tid.

Det må til, men spesielt godt er det ikke.

– Det går mest ut over skuldre, hofter, og alle leddene, egentlig. Det er de som får mest juling. I tillegg skriker jo låra utover i økta, sier Gravir.

Paret har lagt om treningen noe etter at snøen og isen forsvant.

– Til og med januar måned kjørte vi mye på styrketrening. Vær og vind spiller selvsagt inn vinterstid, men det har blitt mye mengdetrening. Nå som det er varmere i lufta, legger vi opp mer spesifikk trening. I forrige uke gikk vi for eksempel opp Gaustatoppen fra Tuddal-siden, som var en god økt, sier Bergseth som forteller at de kommer til å bruke hytta på Grungedalsheia mye de kommende månedene.

– Til vinteren satser vi blant annet på flere overnattingsturer på fjellet.

17. MAI PÅ FJELLET

Paret som håper å bli det første norske ekteparet som tar seg til toppen av Mount Everest, har begynt å merke at avreisedatoen kommer nærmere og nærmere.

– Jeg kom til å tenke på det her om dagen at neste år så er jeg ikke her for å feire 17. mai, sier Gravir som vil bli historiens første norske dame opp sørsiden av verdens høyeste fjell - om de kommer seg opp.

– Vi bestemte oss for denne turen for to år siden, og nå er det bare ett år igjen. Jeg lurer på hvor det siste året har blitt av, humrer Bergseth.